Adhesjonsmåling
Definisjon
Adhesjon er molekylær attraksjon i kontaktflatene mellom stoffenheter i fast eller flytende form, altså man måler friksjonen mellom stoffenheter (forskjellige stoffers evne til å henge sammen.) Skal videre se på forskjellige måter å måle adhesjonskrefter, mellom metalliske belegg og underlag


1.Bøyetest
2.Poleringstest
3.Meise ltest
4.Dratest
5.Filetest
6.Slipe og sagetest
7.Bråkjølingstest
8.Slagtest
9.Peel test
10.Push test
11.Scrible grind test



Bøyetest:
En bøyningstest utføres ved, at testemnet bøyes 180°over en sylynder med den belagte flaten ut. Diameteren på sylinderen bør være fire ganger emnets tykkelse. Det bøyde området undersøkes i mikroskop. Hvis det bøyde området sprekker opp, eller danner flak, kan det brukes en skalpell/ kniv for å prøve å løsne på belegget. Det skjer oftest der belegget er hardt eller sprøtt. En god heft er det hvis bruddstykkene i det bøyde området ikke kan ”pilles” av. Testen kan også gjentas med etterfølgende undersøkelse.
bøyetest.jpg

Poleringstest:
Gjennomføres ved at et område ca 5 cm² poleres i ca 15 sek. Med et verktøy som har en halvkuleformet fasong på den enden som er i kontakt med poleringsflaten. Dette kan for eksempel være en stålstang med diameter 6mm og en halvkuleformet ende, trykket ned på overflaten må ikke være så stort at det blir spor etter verktøyet. Etter polering skal en se etter blemmer eller tegn til at belegget har løsnet fra basismaterialet. Testen egner seg helst til tynne beleggtykkelser.

Meiseltest
Til tykkere belegg kan meiseltesten benyttes, det vil si å bruke hammer og meisel eller kniv, for prøve å skille belegget i fra underlaget. En kan også gjøre testen ved å dele prøven, for så å meisle i snittflaten. Egner seg ikke til tynne eller myke belegg.

Trekktest
Denne testen uføres ved at en stansemaskin, presser en prøvebit som er festet i hver ende. Hvor da en presser mitt på prøven.

Filetest
Her blir prøveemnet utsatt for en roterende fil, som roterer mot belegget, i den hensikt å prøve og løfte belegget fra underlaget. Kontaktflaten mellom fil og belegg skal ha 45°. Testen egner seg ikke på tynne eller bløte overflater.

Slipetest (Grind-Saw Test)
Den overflatebehandlete prøven holdes mot et grovt slipehjul i rykkvise intervaller. Med hensikt å skrubbe av belegget. Metoden er velegnet på sprøe og harde belegg. Ikke tynne og bløte.

Bråkjøletest
Materialet med overflatebehandling varmes opp (150-350)°C, deretter bråkjøles til romtemperatur. Dette kan gjøres i vann eller annen væske. Hvis belegget løsner fra underlaget etter avkjølingen, tyder det på dårlig adhesjon. Før oppvarming må man tenke på temperatur, da dette varierer veldig, for forskjellige kombinasjoner av basismaterial og belegnings material.(Se tabellen under for hvilke.) Er det materialer som lett oksiderer må oppvarming skje i en inert eller reduserende atmosfære eller passende væske. Dette gjelder basismaterial og belegg. Blemmer på belegget etter bråkjøling, som kommer av urenheter eller fukt fra elektrolyttvæske, må ikke tolkes som dårlig heft hvis materialet sitter godt ellers på prøven.



Table 1 anbefalte oppvarmingstemperaturer for forskjellige metallbelegninger med henblikk på bråkjøletest.
Basismateriale
Belegningsmateriale
Krom, nikkel, kobber
tin
Bly, tin/bly legeringer
zink
Gull, sølv
palladium
rhodium
Stål
250
150
150
150
250
350
185
Zinklegeringer
150
150
150
150
150
150
150
Kobber og kobberlegeringer
220
150
150
150
250
350
185
Aluminium og aluminiumslegeringer
220
150
150
150
220
220
185



Slagtest
Man påfører prøven slag med hammer eller pendel med kuleformet hode. Dette med en reproduserbar kraft. Man kan da oppservere om overflatematerialet får blærer eller løsner fra underlaget. Testen er ikke egnet til bløte eller duktile legeringer, samt at det er vanskelig og tolke resultatet.

Peel test
Strimmel av stål eller messing ofte 1,5 mm tykk og 20 mm lang loddes eller limes til overflate materialet. Strimmelen trekkes så vinkelrett på overflaten, dvs. rives av som et plaster. Dårlig adhesjon kan da avsløres ved at belegg henger med strimmelen. Metoden begrenser seg i forhold til styrken på strimmelen og dens heft til underlaget.

Push test
Et blindt hull med diameter 7,5 mm bores fra undersiden på prøven. Med avstand 1,5 mm fra belegget. En stålstang på 6 mm i diameter, presses inn mot undersiden av belegget. Til en kul kommer frem på oversiden. Undersøkelser av kulen vil kunne avsløre hvilken heft det er til underlaget. Bløte og veldig duktile materialer er ikke egnet for denne testen.

Scribe-grid-test
Med en ca avstand på ti ganger lagtykkelsen og minimum 0.4 mm. skjæres et rutenett over prøven. Det kan være to eller flere linjer. Linjene må gå helt ned til underlaget. Viss belegget løsner mellom linjene er heften for dårlig. Metoden egner seg ikke på tykke belegg